Høytiden handler om viktige tradisjoner hvor familie og venner står i fokus. Vi samles fordi vi er glad i hverandre. Slik ønsker vi det i fortsettelsen, men julen i år blir annerledes på mange vis. Det må vi nok bare innse. Og det er både rart, vemodig, og ganske frustrerende for oss alle. Vi håper på noe som likner en normal julefeiring, men vet samtidig at vi må innskrenke vår sosiale aktivitet av smittevernhensyn. Det gjør mørketida mørkere for mange. Noen og enhver kan kjenne på sårbarhet, utrygghet og ensomhet i disse dager. For noen er ensomheten ekstra sterk. Jeg vil oppfordre deg til å ta en telefon til én du kanskje vet er alene og som strever. Lytt til en som trenger én å prate med deg. Send en hilsen i sosiale medier. Det å vite seg tenkt på, kan gjøre livet litt lettere for dem som har det ekstra vanskelig.
Lys er nødvendig i mørketida. Det gjør godt å gå forbi ett stue- eller kjøkkenvindu å se en stjerne eller et lys, skinne i vinduet. Når jeg ser det, tenker jeg: Det er noen der inne som vil meg vel! For det er satt der for at jeg skal se lyset. Noen har plassert det lett synlig i vinduskarmen. Hadde lyset bare vært ment for dem som bodde der, kunne det like gjerne vært plassert på stuebordet. Men nei, lysene settes i vinduskarmen. Det er med hensikt. Slik tenner vi lys for hverandre. Og i år er vi rett og slett blitt oppfordret av helseminister, Bent Høye, til å tenne lys tidligere enn ellers. Det er god folkehelse å gjøre slikt. Å tenne lys er å se hverandre. Det er å være gode naboer. Det er å bry seg om hverandre. Det er å skape gode fellesskap der vi lever og bor. Både når det nærmer seg jul, men også ellers i året. Lys er altså mer enn bare stemningsskapere. Lyset er også symbol for fremtidstro og forventning om at gode ting skal skje. I kirken tenner vi også lys - ett og ett lys hver av de fire søndagene i adventstida. Advent kommer av latin, adventus Domini, som betyr Herrens ankomst. Advent gir rom for den stille gleden og forventningen frem mot jul. Da skal vi feire at Gud er kommet oss helt nær i Jesus Kristus. Vi feirer det lille barnet i krybben - han som i voksen alder, stod fram og omtalte seg selv som «verden lys.» Dette lyset skinner ikke bare for den ‘spesielt religiøse’ men for hele mangfoldet av mennesker verden over.
Rolf Jakobsen sier det slik i et dikt:
Den som bærer på en fred,
Bærer et stille lys om pannen,
ser sin lykke som et smykke.
Du som har de stille ord.
Du som har en langsom smerte,
Som en søvn i dine hender,
ser du hvor en stjerne brenner over skogene i nord:
Lyset fra et annet hjerte.